Ei av dei som prøver å lage seg eit some-namn, heldt på å ta livet av underteikna i fleire år med epost på epost på epost der ho skreiv kor dyktig ho sjølv var til å halde kurs om websatsing. Det gjekk jo pinadø ikkje an å stoppe dama. No frontar ho seg sterkt i sosiale medier som "ekspert" :D. Ho heiter IKKJE Tina Gran. Ein anna facebook-ekspert har satt seg fore å samle heile kommunenorge på fjesbokji. Nyleg sendte han meldingar til samtlege kommunar der han viste til ei undersøking han hadde gjort om kor dyktige kommunane var på facebook. Det vanka premie til alle kommunar som hadde svart han; premien var ei sortert liste over kor mange "likes" kvar kommunale facebookside hadde - jeezez!!
Sidan det er oppgåva vår, så har eg kasta meg med som fotfylgjar av nokre "ekspertar". Men eg kan ikkje akkurat sei at innlegga deira bidreg til å fjerne min skepsis til sjølve #SOME-begrepet. Sosiale medier kan vere eit bra verkty for både firma, lag og organisasjonar og private, men med det fokuset og med den armadaen av "ekspertar" som fenomenet og spesielt twitter no har fått, så kvir eg meg rett og slett til faget.
Vel, vel - det er ikkje kvar dag eg er i dette humøret (heldigvis :).
For å kome med noko konstruktivt og ikkje berre eder og galle så kan eg tipse om eit greit verkty for å følgje med på twitter; TweetDeck er ein aplikasjon for organisering av twittermeldingar, kontoar og søk.
3 kommentarer:
Jeg er enig! Jeg forstår ikke hypen med sosiale medier. Jeg kan forstå at noen sosiale medier kan være bra for noen i noen sammenhenger - men ALLE sosiale medier, til ALT, HELE tiden!? Folk legger ut så uuutrolig mye piss rett og slett, at det som eventuelt kan klasses som noen form for bidrag til menneskeligheten, drukner. Nå lærer vi oss blogg, og Twitter. Jeg har for så vidt gitt twitter et forsøk tidligere, men så fort hvor det var på vei og kuttet ut. Skal man henge med i alle sosiale medier hele tiden, og tweete, retweete og @'e seg hit og #'e seg dit, så får man jo ikke gjort annet. Folk får jo f.eks ikke med seg hva som sies i forelesninger på skolen (nå snakker jeg BI), fordi de må tweete eller twittre eller hva det heter, og sjekke facebook. Jeg må jo høres ut som en gammel uv, men dette er skremmende spør du meg!
Og bare det at man skulle trenge en app for å organisere twittermeldinger, syns jeg sier det meste! (Ja, jeg er også på det humøret i dag:)
Har litt erfaring fra bedriftsiden av twitter - gjennom vakt på sosiale media på jobb ( søk altinn ;))... mye eder og galle som spyes utover, men ett og annet gullkorn innimellom. Og riktig brukt et fantastisk raskt informasjonsmedium... kan informere massene hurtig og avklare misforståelser - men krever bevissthet og strategi.
Dette er bare begynnelsen sier de som er genreasjon Y (har et par sånne i hus også) så her er det bare å henge på.....
For min del så er det med sosiale medier som alt annet på Internett (og i samfunnet generelt?) Går det over fra kvalitet til kvantitet så mister det sin verdi. Twitter er et godt eksempel på det. Det blir ofte mye og en må lete lenge etter noen som er verdt å følge som greier å gi "kvalitet" ved å bruke <= 140 tegn. Noen finner jeg likevel, og dette er de som deler lenker til artikler der tittelen forteller meg om det er verdt å klikke på eller ikke. På den måten kan jeg følge med fra ørneperspektiv på det som skjer.
Ikke fall for fristelsen (fristelse er nok helt feil ord her ja) til å lese alle uleste tweets. Hvis en går glipp av noe så kommer nok samme meldingen 10 ganger til fra andre hold.
Facebook gidder jeg ikke engang å kommentere. For blått.
Legg inn en kommentar